Krykker gir resultater:)

Nå har jeg gått tre uker på krykker, og har betydelig mindre smerter. Det er godt! Nå nærmer det seg påske, og jeg og kjæresten min skal til Amsterdam. Krykkene blir med. De kan uansett være kjekke å ha på flyplassen , og når man går til og fra innsjekk - gate osv.. Håper vi kan sykle litt i Amsterdam.. Det er ikke bare enkelt hele tiden å bruke krykkene. Å gå i butikker er litt håpløst, det blir trangt mellom kleshyllene, og når man skal betale er det litt kronglete å holde på krykkene, finne frem lommeboken, betale og ta i mot posen samtidig.. men jeg finner vel en løsning til slutt! :)

Jeg bruker fortsatt varmepute like mye, men jeg har flere dager jeg våkner opp uten smerter, det gir lyst til å gå løs på dagen! Det er fortsatt snø, sørpe og is i Tromsø, så bruker ikke krykkene til å løfte meg helt opp.. er litt redd for at underlaget skal gli under meg, selv om jeg har pigger. Men når det blir bart på bakken er det lettere! Gleder meg til våren:)

God påske til alle sammen!:)

 

Paralgin Forte til kveldsmat!

Etter en veldig ålright uke med minimale smerter var jeg klar for Corebar på treningssenteret med noen venninner på mandag. Det var noen øvelser som både var fysisk umulig for meg å gjennomføre, men jeg fant mine egne lignende metoder. I tillegg var det veldig mye tråkking, hopping, og bevegelse med beina. Jeg hadde håpet at det var litt mer stillesittende strykeøvelser. Men til tross for noen fysiske hindringer var absolutt ikke treningen dårlig for meg.. jeg har fortsatt stive muskler i hele overkroppen. Jeg ble såpass stiv i nedre delen av ryggen på høyre side at det gjør litt vondt når jeg går med en krykke!

Det var en ganske smertefull tur hjem på bussen den kvelden, og jeg har ikke hatt så vondt i hofta som denne kvelden på lenge.. Men jeg har bestemt meg for at jeg må pine meg igjennom trening, hvis ikke vil jeg aldri komme i bedre form. Det kommer til å bli smertefull, både pga hofta, men også fordi jeg ikke er i form. Selvfølgelig kan jeg prøve å gjøre øvelser som ikke belaster hofta så mye. Jeg har også bestemt meg for å prøve andre treningstimer på senteret som Bosu og Yoga.. også kan jeg sykle! 6 mnd frem til operasjon går fort! så det er bare å sette i gang! Jeg er klar!

Første uken med krykker

Nå har jeg snart gått en uke med krykker. Det er ganske anerledes hverdag. Jeg hadde forventet å få vondt i armene etterhvert, men jeg merket det aller mest i brystmusklene. De var ganske vonde etter dag 2. Men nå går alt mye bedre, og det går også raskere for hver dag. Jeg har måttet kuttet ut å bruke veske, og bærer nå sekk i stedet, noe som ikke egentlig er et stort problem. Jeg bruker begge krykkene på de lengste strekningen, som til bussen og mellom lesehuset og campus. Mens det holder med å bruke en krykke mellom lesesalplassen min og pauserommet og hybelrommet mitt og kjøkkenet. Det er også veldig ålright å ha noe  å støtte til seg når jeg står stille og venter på bussen for eksempel. Tidligere hvilte jeg bare på venstrebenet, noe som ble slitsomt, og jeg måtte hele tiden skifte hvilket ben jeg stod på. Jeg står aldri rett opp og ned og har et jevnt press på begge beina. Det har jeg ikke balanse til, men med krykkene, bruker jeg de for å holde meg oppe, og jeg slipper å bruke kreftene i beina til å holde balansen når jeg står stille. Det merker jeg stor forskjell på. Slik denne uken har vært har jeg hatt noe mildere smerter om kvelden og morgenen. Det verker fortsatt noe i leggen og i kneet, men sterke smerter i hofteregionen har ikke merket noe særlig til. Jeg har heller ikke følt behovet for å ta smertestillende om kvelden. Så sånn fysisk sett har det vært en bra uke! Jeg har til og med sagt at jeg skal være med på en Corebar time på treningsstudio med noen venninner!
Men det har vært andre opplevelser som jeg ikke har følt på kroppene tidligere. Når jeg kommer med krykkene på bussen, så flytter folk seg for meg. Og en av de første dagene, så stod jeg midt i en busskø, men bussen stoppet slik at jeg kunne gå rett inn bussdøren. På campus har folk åpnet dører for meg og gått til siden når jeg er på vei ned trappa. Dette er hensyn som selvfølgelig er veldig hyggelig, og jeg er takknemmelig, men jeg føler også at jeg fører de bak lyset, siden jeg egentlig kan gå. Jeg trenger jo egentlig ikke slik behandling, selv om de gjør fordi de er høflige. Venninnene mine tilbyr meg å bære kaffe og skrivesakene mine når går mellom kaffebaren og forelesningsrommet. Og i går var det ei som hjalp meg på butikken, og bar det jeg skulle ha i sin kurv, og bærte posen for meg hjem (vi skulle samme vei). Folk som kjente meg før jeg begynte med krykkene, spør om det har skjedd noe. "jeg bare avbelaster hofta litt",svarer jeg , og de nikker forståelsesfullt. Selv om folk gjør alle disse tingene for meg, er ikke dette noe jeg vil skal bli en vane, jeg må finne mine måter å gjøre dette på. Av og til kan jeg bruke en krykke slik at jeg også kan holde noe i hånden, og jeg får eventuelt kjøpe en større sekk, slik at jeg kan putte mer på ryggen. Jeg får jo noen måneder meg krykker etter operasjonen, og jeg det bare fint om finner ut av disse tingene nå, og kan øve. Da er jeg bedre forbedredt til høsten. Dette er også en av grunnene til at jeg bgeynte på krykker. Hvis jeg klarer å styrke armene mine såpass at jeg det kan bli lettere for meg å komme meg på beina etter operasjonen. Nå har jeg ca 6 måneder til operasjon, og det fint å kunne sette seg mål. :)


Onsdag kveld var jeg sammen en gjeng fra lesehuset på kafe!! og krykkene var med! :)

Gladnyhet fra Ullevål:)

Jeg ringte ventelistekontoret i dag, i håp om å få noe mer informasjon om tid for operasjon. Nå er minimumsventetiden over (8-9 måneder), og ventelistekontoret sa at jeg var en av de som har ventet lengst nå. Jeg ringte de i høst og kom med et ønske om å få operasjonen høstsemesteret 2012, pga av studiene, og eksamener. Dette ønsket får jeg mest sannsynlig oppfyllt!!!:) Høstens operasjoner skal planlegges i juni, så da håper jeg på en innkallelse i løpet av sommeren! :) Endelig har jeg en tid jeg kan forholde meg til.. Litt  rart å tenke på at jeg bare har ca 6 mnd igjen med denne hofta!

Jeg får operasjon til høsten!!! :))) HERLIG!

Dag 1 med krykker

Min første dag med å bruke krykker. Planen er å teste om jeg får mindre smerter hvis jeg kan avbelaste hofta i hverdagen, slik at jeg får mer energi til å bruke på andre ting, som for eksempel trening. Denne uken blir både en test på hvor sterk jeg er i armene, og et lite innblikk i hvordan det blir etter operasjon. Min første utfordring var om jeg klarte å ikke bruke høyre benet i det hele tatt, eller om jeg skulle trå forsiktig på det, og bruke overkroppen til å holde meg oppe med krykken. Det  ble en litt blanding :P

Det første jeg oppdaget var at det tok myyye lengre tid å gå til bussen. Jeg beregnet de samme minuttene jeg alltid bruker til bussen, og fant fort ut at det tok mye lengre tid å gå med krykker. Jeg har skjønt at jeg må smøre meg med tålmodighet denne uken. "Heldigvis" var bussen forsinket, slik som de fleste bussene er for tiden i Tromsø. Det føltes krøkkete å gå inn på bussen med krykkene, så jeg bare tok de i hånden og gikk vanlig inn på bussen. Jeg kan jo gå, så av og til føltes det rart å gå på krykker. Vanligvis har jeg litt skyldfølelse for sitte på handikap plassen på bussen, siden det ikke synes at jeg har et handikap. Men nå som jeg kom med krykker var det selvfølglig fullt på handikap plassene, og jeg satte meg et annet sted, med krykkene i hånda!

Jeg kom på Lesehuset på campus og fortalte om min første opplevelse til mine venninner, og vi hadde det fryktelig morro med det. De holdt på i le seg i hjel når jeg fortalte hvordan jeg hadde gått på krykker til bussen, og tatt krykkene under armen og gått normalt inn på bussen! Jeg skjønner at det kan virke litt komisk. Men jeg må jo ta noen steg om gangen. Dette hadde selvfølglig ikke gått hvis jeg hadde vært nyoperert, men akkurat nå tar jeg noen normale steg innimellom når det passer seg. Senere diskuterte vi om jeg burde bruke to eller en krykke til og fra toalettet, og mellom stolen og kaffetrakteren, og vi fant vel ut at det ble litt krøkkete med to hele tiden, så jeg fikk lov til å bruke en innimellom på korte ruter! :P

Da jeg skulle være med to venninner til kaffebaren på campus, tok jeg med begge krykkene, men skjønte raskt at det kunne være vanskelig å bære kaffen min tilbake til lesehuset! Så jeg måtte ta den ene krykken under armen og bære kaffen i denne hånden ,og bruke den andre krykken til å støtte meg med. Jeg må finne måter å klare meg selv på.

Allerede når ser jeg flere utfordringer med å bruke krykker, og jeg innser at det er lurt å lære dette før operasjon. Det er en fordel hvis jeg har sterke armer slik at jeg lettere kan komme meg etter operasjon, og det er ett ekstra pluss hvis jeg får mindre smerter. Det blir spennende og se hvordan jeg føler meg utover uken..

Takk til Lesehusgjengen som tar meg med et smil, og ler med meg på denne reisen! :)