Om meg
- Marthe Andrea
- Jeg er ei jente på 26 år, som fikk diganosen Calve legg Perthes da jeg var 11 år. Jeg har hatt slitasje fra CLP og hofteleddsdysplasi. Jeg ble operert 18 mars 2013 på Ullevål. Operasjonen het periacetabulær osteotomi; de har brukket hofteskåla mi på tre steder og meislet den ut slik at hoftekula har fått mere tak rundt seg, så har de satt i to skruer. Bloggen følger hvordan det har vært å leve med denne sykdommen og hvordan livet blir etter operasjon.
21. april 2012
Drømmen om operasjon
Jeg drømte at jeg våknet opp fra operasjonen. Jeg lå helt stille, og tørte ikke å røre meg. Legene hadde operert hele natten, og operasjonssårene mine var allerede blitt til fine arr. Jeg var redd jeg skulle ha mye smerter når jeg våknet, så jeg lå helt musestille. Jeg spurte legen om jeg hadde fått noe smertestillende, men han sa det ikke var nødvendig - det var bare komme seg opp på krykkene. Videre drømte jeg at tantene til kjæresten min kom på besøk på sykehuset før kjæresten min, det synes jeg var rart. Når først kjæresten min kom,hadde han med en pute med Europas hovedsteder skrevet på, som gave. Mamma var også på sykehuset, og hun fortalte meg hvor jeg kunne låse fast sykkelen min, og hvor det var langtidsparkering.
Det var en merkelig og stressfull drøm.. kan jo tyde dette til at jeg gleder meg til operasjon og alt kommer til å gå fint. Jeg får av og til spørsmål om jeg gruer meg til operasjonen. Jeg vet ikke helt.. jeg vet ikke hva jeg kan forvente meg, men det er nok en blanding av både glede og litt skrekk. Jeg tenker at når jeg får datoen, og en time med legen for å vite mer, så blir jeg nok roligere. Akkurat nå er for eksamensstressa til å tenke på det :P
20. april 2012
Smertefullt å føle seg fin
Av og til har man et behov for å kle seg litt finere, for å føle seg vel. Hele denne eksamensuken har jeg gått i bukse, genser og joggesko. I dag tok jeg på meg en fin bluse, og støvletter, og kåpe. Til tross for at støvlettene har ulik lengde på hælen, for å bygge opp, slik at jeg ikke skal gå skjevt, og at jeg gikk med krykker itillegg, angret jeg straks på finstasen! Beina verket, og smertene kom mye tidligere på dagen enn normalt. Til slutt sovnet jeg på sofaen i pauserommet. En annen faktor for denne dårlige dagen kan også ha vært lange lesedager med eksamen. Men tross alt, frister ikke å pynte seg igjen før operasjon!
3. april 2012
Det var verdt det!:)
Har hatt tre fantastiske dager i Amsterdam:) krykkene har vært med hele veien. Vi burde ha syklet, fantastisk sykkelland, men flott å gå langs kanalene også. Jeg gikk med krykker hele tiden! Ble til slutt veldig sliten og fikk vondt i føttene og i hendene. Men gikk bra når vi kunne sette oss ned på kafeer og slappe av innimellom slaga :) hadde en forferdelig smertefull flytur hjem igjen, men turen var verdt det!!!:)
Godt jeg har forelesningsfri og kan slappe av noen dager. Vi kom hjem i går natt, og ligget med varmeputa i hele natt. Den slår seg av etter 90 minutter, så har ligget å slått den på i hele natt. Har også klart å strekke noen muskler i høyre lår, siden jeg har gått så mye på krykker, så det blir spennende å stå opp i dag. Denne meldingen kommer fra sengekanten. Vegrer meg for å trå ned på hofte, såre føtter og bruke de stive hendene mine. Håper en varm dusj vil hjelpe litt:)
Slik har nå hendene mine blitt: