ELIMINERING

Om knapt en måned er jeg 1 år post op. Jeg skal til kontroll på Ullevål 5.mars. Det blir spennende. Jeg skal trene fortsatt hos fysio frem til kontroll. Etter jul har jeg opplevd noen nye smerter jeg ikke hadde før jul. Før jul og første ukene i januar var jeg veldig fin. Jeg spratt opp trapper og kunne trene hardt uten å få smerter. Jeg går fortsatt lange turer med bikkja, gjerne på en 1 time,uten å få smerter. Haltingen min er også minimal. Jeg kan halte hvis jeg er sliten, eller har overbelastet for mye. Jeg har begynt å ta lærervikar timer igjen. Jeg må ut i arbeidslivet på et tidspunkt og kunne tenke meg å ha litt mer penger i måneden å rutte med. Så siden jeg var i så god form, tenkte jeg at dette ville gå greit. Var uansett en veldig god arbeidsavtale siden jeg kan si nei til jobb hvis jeg ikke har mulighet til å jobbe. Jeg skal også fullføre masteroppgaven min dette semesteret så jeg har nok å gjøre. Men jeg ville altså jobbe litt. Det er deilig med avveksling og fint med arbeidserfaring. Jeg tok også en skitur med kjæresten min og svigerfar en helg. Det var vondt å gå til å begynne med. Dette var første skituren etter operasjonen. Jeg synes jeg var stiv til å begynne med... men etter å ha gått noen kilometer så gikk det seg til, og jeg fikk god strekk på hofteleddet. Smertene forsvant og jeg koste meg på tur. Vi gikk totalt nesten 8 km.. Jeg var kjempe fornøyd:) Men etter noen uker med jobb og et par skiturer begynte jeg å få smerter i hofteleddsbøyeren. Vanskelig å forklare konkret hvor smertene satt, da jeg føler at det er inne i hofteleddet. Eneste lindringen som hjalp var å ligge i senga med varmeputa på. Jeg var til og med sliten, og fortsatt vondt dagen derpå.. Smertene kom og gikk og fysioterapeuten undersøkte meg. Vi prøvde å fremkalle smertene for å finne ut hva som forårsaket dette, men kunne ikke skjønne hvorfor. DA begynte elimineringen. Jeg fikk forbud mot å gå på ski på en stund, for å sjekke om dette var årsaken til smertene. Fysioterapeuten skjønner at jeg ønsker å jobbe, men hvis jeg skulle jobbe måtte jeg ha gode sko og tenke på hvor mye jeg går i klassserommet o.l. Jeg har nå blitt mer besvist på gangavstandene på arbeidsplassen. Jeg planlegger dagen slik at jeg kan gå minst mulig. Det er nok det harde underlaget og småtråkkingen som gjør at jeg får vondt. Etter å ha kuttet ut skigåingen og hatt få arbeidsdager kjenner jeg at smertene ikke kommer lengre. Uten smerter har jeg mer energi til å gjøre andre ting. Jeg måtte dessverre avlyse et besøk til en venninne en kveld fordi jeg hadde vært på jobb og ikke orket å reise bort med smerter. Det er veldig mange måneder siden sist jeg har måtte gjøre dette. Jeg håper at det ikke kommer flere avlysninger pga hoftesmertene mine. Men nå er jeg veldig spent på høsten når jeg skal ut i arbeidslivet for fullt.. vil jeg klare en kontorjobb uten mye gåing? Må jeg involvere NAV ift arbeidskapasiteten min? Jeg får uroe meg for et semester omgangen tror jeg.. Men jeg er spent på hvordan jeg vil takle arbeidslivet hvis jeg fortsetter å få smerter. Jeg vet det er tidlig å si dette, siden det bare har gått ett år.. og jeg fortsatt kan trene meg opp mer muskler, men allikevel er det en bekymring jeg har..