Om meg
- Marthe Andrea
- Jeg er ei jente på 26 år, som fikk diganosen Calve legg Perthes da jeg var 11 år. Jeg har hatt slitasje fra CLP og hofteleddsdysplasi. Jeg ble operert 18 mars 2013 på Ullevål. Operasjonen het periacetabulær osteotomi; de har brukket hofteskåla mi på tre steder og meislet den ut slik at hoftekula har fått mere tak rundt seg, så har de satt i to skruer. Bloggen følger hvordan det har vært å leve med denne sykdommen og hvordan livet blir etter operasjon.
11. august 2014
Har testet grenser i sommerferien:)
I midten av juni begynte jeg å jobbe p
å Pizzabakeren mens jeg søker etter relevant arbeid etter fullført mastergrad i organisasjon og ledelse. Jeg grugledet meg til å begynne å jobbe. Jeg visste ikke hvordan hofta ville reagere på å stå og trå en hel vakt. Men etter et par innkjøringsuker, har det gått veldig fint. Ingen smerter på jobb, selv om jeg blir sliten. Men hvis jeg har en del vakter etter hverandre kjenner jeg det verker i hofteregionen etter arbeidstid. Men dette går heldiggvis over etter hvile og søvn. Jeg kjenner at mangel på styrketrening gjør dette arbeidet noe verre.. så når ferien slutter er det bare å begynne å trene igjen. Dette vil gi meg ikke både bedre hverdager, men også bedre jobbvakter..
I ferien har jeg gått Besseggen! Jeg var veldig spent på hvordan dette ville går. Jeg fikk Besseggen når jeg gikk på videregående, og husker det som slitsomt, men ikke så langt som det var. Jeg husker jeg gikk sist med noen venninner, og sov i 12 timer i etterkant og hadde forderdelige smerter. Turen over i sommer gikk veldig greit, selv om jeg var sliten. Var faktisk ikke operert hofte som fikk gjennomgå på vei ned, men det andre beinet. Der verket både hofteledd og kneledd. Men jeg kom helskinnet ned, og var veldig stolt etterpå. Jeg brukte staver hele veien, og dette har nok avbelastet en del. Er uansett tøft å gå slik på steiner i 10 timer. Men var absoultt verdt utsikten og opplevelsen over. Jeg var absoulutt sliten i hoftene og kneet, men det gikk over etter en god natts søvn i telt! De neste dagene var vi på Vinjerock og koste oss i fjellheimen. Et par dager etter Besseggen følte jeg får å gå litt i fjellet igjen:)
I sommer har jeg også vært på roadstrip til sørlandet, og kunne etter noen timer i bilen kjenne at jeg ble stiv i bekkenet og hofteleddet. Men så fort jeg får beveget meg litt, så går det over.
SLike opplevelser med stive ledd og slitne hofter tenker jeg at er helt greit å leve med. Forhåpentligvis vil en kontorjobb gi meg noe fleksibilitet, at jeg kan bevege meg i løpet av arbeidssdagen, slik at jeg ikke stivner, eller går for mye. Det er utrolig deilig å kjenne at kroppen fungerer og ingenting hindrer meg i å prøve å gå fjellturer eller lignende..
Nå er det august, og hverdagen har nå startet for fullt igjen. Arbeid, trening, hundekurs og hverdagsmiddager.
Abonner på:
Innlegg (Atom)