DA er jeg endelig tilbake i rutine med fysiotrening, og egentrening. Jeg har prøvd å trene i ferien også, men har ikke blitt like mye styrketrening som det pleier. Ikke har jeg de aktuelle treningsapparatene som jeg har tilgang på hos fysioterapeuten hjemme heller. Men jeg har gått masse turer med bikkja. Jeg har gått mest tur i skogen, der underlaget er noe mykere enn asfalten, men jeg har prøvd meg på asfalt turer også. Ikke like ideelt å bruke gåstaver på asfalt, men det er flott å bruke i skogen.
Det var deilig å trene hos fysioterapeuten i dag. Jeg svettet skikkelig, og fikk kjenne på styrken i beinet igjen. Jeg har kommet langt på disse månedene; fra å ikke kunne løfte beinet, til å nå gjøre øvelser med 3-4 kg ekstra belastning. Men jeg har fortsatt en vei å gå. Musklene i høyre hofte bør være noe sterkere enn venstre hvis jeg skal slippe haltingen, så det er bare å holde motet oppe og øke belastningen hver uke.
Jeg er forsatt ganske stiv i bekkenet, selv om jeg tøyer ut hver dag. Det er tungt å løftet beinet for å kle på seg, og jeg bruker fortsatt mye kraft for å komme meg opp og ned trappa. Jeg merker at jeg fortsatt har noen utfordringer i hverdagen, så det bør gi meg motivasjon til å trene enda mer!
Forhåpentligvis blir hverdagen lettere jo sterkere jeg blir i beinet :)
Følger ei jente med Calve Legg Perthes og hofteleddsdysplasi frem til operasjon!
Om meg
- Marthe Andrea
- Jeg er ei jente på 26 år, som fikk diganosen Calve legg Perthes da jeg var 11 år. Jeg har hatt slitasje fra CLP og hofteleddsdysplasi. Jeg ble operert 18 mars 2013 på Ullevål. Operasjonen het periacetabulær osteotomi; de har brukket hofteskåla mi på tre steder og meislet den ut slik at hoftekula har fått mere tak rundt seg, så har de satt i to skruer. Bloggen følger hvordan det har vært å leve med denne sykdommen og hvordan livet blir etter operasjon.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.