Det skal ikke mye bevegelse til før jeg får smerter i kne og hofteregionen... og hvis jeg da setter meg ned så stivner jeg det og det blir verre. Jeg har ganske mye tålmodighet og kan være seig så lenge jeg er i bevegelse. Men hvis jeg først slapper av tar Machiavelli og Kant overhånd.
Det var litt kjølig å leiligheten i går, og jeg lå på sofaen. Det best å ligge på venstre side, da er ikke smerteren så sterke, men så fort jeg fikk et godt ullteppe over meg og varmen i kroppen stiger, og jeg i tillegg ser på tv, da klarer jeg å overtale hjernen min til å ikke utløse smerter. Det hjelper å konsentrere seg om noe annet.
I går kveld hadde jeg såpass vondt at jeg vurderte smertestillende, men nei, jeg skal ikke vike før det virkelig gjelder. Jeg har blitt helt avhengig av varmeputa mi (tidligere beskrevet i bloggen). Hvis det ikke hadde vært for den, hadde jeg tatt mye mer smertestillende.. Jeg kjenner smertene mine såpass nå, at jeg klarer å skille mellom de jeg klarer meg uten smertestiller og de jeg trenger hjelp til å dempe.
Om meg
- Marthe Andrea
- Jeg er ei jente på 26 år, som fikk diganosen Calve legg Perthes da jeg var 11 år. Jeg har hatt slitasje fra CLP og hofteleddsdysplasi. Jeg ble operert 18 mars 2013 på Ullevål. Operasjonen het periacetabulær osteotomi; de har brukket hofteskåla mi på tre steder og meislet den ut slik at hoftekula har fått mere tak rundt seg, så har de satt i to skruer. Bloggen følger hvordan det har vært å leve med denne sykdommen og hvordan livet blir etter operasjon.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.