Om meg

Bildet mitt
Jeg er ei jente på 26 år, som fikk diganosen Calve legg Perthes da jeg var 11 år. Jeg har hatt slitasje fra CLP og hofteleddsdysplasi. Jeg ble operert 18 mars 2013 på Ullevål. Operasjonen het periacetabulær osteotomi; de har brukket hofteskåla mi på tre steder og meislet den ut slik at hoftekula har fått mere tak rundt seg, så har de satt i to skruer. Bloggen følger hvordan det har vært å leve med denne sykdommen og hvordan livet blir etter operasjon.

8. januar 2013

God jul og godt nyttår!

Da er jeg tilbake i den digitale verden etter en lang og deilig vinterferie.. det vil si at ferien har vært deilig med tanke på venner, familie, gaver, kos og god mat, men smertene har likvel bestått som før. Jeg har prøvd meg ut på ski to ganger. Da lå jeg hele kvelden etterpå. Var et par muskler som ikke hadde  blitt brukt på en stund nei.. det kjente jeg godt, også i hofta. Litt ekstra tråkking blir det også i jula, når man bor hjemme, og reiser på hytta o.l.
Men etter ferien ble jeg med kjæresten min og hans kollegaer fra jobb på Norefjell. Det var utrolig deilig for kropp og sjel. Treretters middager, massasje, spa, og velvære. Da fikk jeg løsnet en del muskelknuter i rygg og skulder/nakke. Det hjalp! :)

Nå er hverdagen tilbake igjen, og jeg er i full jobb med å snakke med leger igjen. Jeg tok MR og ultralyd 5 desember, men svarene ble aldri sendt til fastlegen min. Fastlegen purret på å få svarene, og jeg ringte Drammen i dag for å sjekke opp dette. Det viser seg endelig at svarene ble sendt til fastlegen min i går. Det tok altså bare en måned å sende MR svar digitalt  fra Drammen til Hønefoss. Gratulerer!

Planen videre er at jeg skal til fastlegen på torsdag for å få vite svarene fra MR, og se hva vi kan gjøre videre. Men uansett er det veldig viktig at jeg får fastlegen min til å sende alt av informasjon om helsa mi, og legens vurdering til Ullevål, slik at de kan ta en avgjørelse om operasjon eller ikke!!


 Ellers går jeg på smertestillende fortsatt.. de fungerere ikke like bra som i begynnelsen, men de tar de værste smertetoppene.. Går en del tur med bikkja, det fungere til en viss grad. Det er ikke hver dag jeg kan gå lange turer, men da går jeg heller to korte. Så jeg tilpasser gåingen etter smertenivå.. det virker som det fungerer. Jeg er også fortsatt avhengig av en del hvile og varmeputa.

Til tross for at jeg er ganske lei av å bruke så mye tid og energi på helsesystemet, har jeg fortsatt en liten dose med tålmodighet. Men den renner snart ut.. og når den renner ut, er jeg redd jeg kommer til å kapitulere. Da kommer nok "sinte- Marthe" ut.. og det kommer til å gå utover et par leger antar jeg.. men den tid den sorg... Men fastlegen skal virkelig få kjenne hvor lei jeg er av dette på torsdag. Nå må det skje noe snart. Jeg kan ikke holde på med dette mye lengre.. Er redd jeg må sette til side positive og pliktoppfyllende Marthe og finne frem irriterte, argumenterende, og dritt lei holdningen min :P


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.