Om meg

Bildet mitt
Jeg er ei jente på 26 år, som fikk diganosen Calve legg Perthes da jeg var 11 år. Jeg har hatt slitasje fra CLP og hofteleddsdysplasi. Jeg ble operert 18 mars 2013 på Ullevål. Operasjonen het periacetabulær osteotomi; de har brukket hofteskåla mi på tre steder og meislet den ut slik at hoftekula har fått mere tak rundt seg, så har de satt i to skruer. Bloggen følger hvordan det har vært å leve med denne sykdommen og hvordan livet blir etter operasjon.

30. mai 2013

Tilbake til start!

Treningsfokuset om dagen er å lære bort uvanen min når jeg går. Jeg har selvfølgelig dårlig musklatur rundt hoften til at jeg skal klare å gå riktig, men samtidig har jeg nok dratt med meg en uvane fra de alle årene jeg har gått å haltet. Når jeg trår med full belastning på operert ben for å kunne forflytte venstre ben, legger jeg meg ekstra over til høyre siden, og jeg får en knekk til høyre. Dette øver jeg nå på å unngå. Selv om jeg bruker all min energi og makt for å unngå dette, er det nesten umulig, men nåe jeg konsentrerer meg klarer jeg det litt bedr for hver uke. Idag kunne fysioterapeuten se en bedring på hvordan jeg gikk. Det er ålright med slike tilbakemeldinger. Da øker motivasjonen. Nå har jeg også begynt å tenke på hvordan jeg går hjemme og fokuserer ekstra når jeg går uten krykker. Men jeg trenger fortsatt litt støtte slik at jeg ikke skal overkompensere til høyre.

Fysioterapeuten min sammenlignet meg med babyer som lærer å krabbe i dag. Babyer skyver seg fremover istedet for å krabbe før de lærer å krabbe, fordi det selvfølgelig går raskere på den måten. På samme måte kan en si at jeg har lagt til meg en gange som gjør at jeg kommer raskere frem, og denne gangen har blitt min naturlige måte å gå på. Dette gjorde jeg automatisk pga smertene og ubehaget i hofteregionen, og dette har jeg gjort i mange år!  Det blir ikke lett å legge vekk en gange jeg har hatt i 15 år! Men jeg skal jaggu prøve så godt jeg kan! :)

Det er motiverende å se at jeg kan legge mer vekt på beinet når jeg trener hos fysioterapeuten og at jeg klarer andre øvelser, eller at jeg orker flere repitisjoner. Det er gøy når fysioterapeuten varierer øvelsene og forteller at det er bedring fra forrige uke. Det gjør meg glad og veldig klar for å trene bort uvaner og bygge muskler jeg aldri har hatt tidligere:)




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.