små forandringer gjør store underverker :)

Jeg synes selv at det står ganske stille, men når jeg tenker meg om, ser jeg jo at jeg klarer mer og mer hver uke. Jeg har sluttet å bruke krykker inne i huset og på korte turer. Men når jeg skal til byen å handle eller gå lengre avstander må jeg bruke de. Men jeg kan øke avstanden mer og mer for hver uke som går. Det er artig å se.

Jeg tok min første ordentlig gåtur i skogen med bikkja forrige helg. Jeg valgte å bruke gåstaver istedenfor krykker i skogen, og jeg gikk 1 km totalt. Jeg var sliten og kjente godt at jeg hadde brukt musklaturen i hofta og beinet mitt. I tillegg var det oppoverbakke og nedoverbakker. I nedoverbakkene måtte jeg ta museskritt og konsentrere meg for å gå riktig. Jeg hadde nok ikke klart å gå så langt på asfalten. Det myke underlaget i skogen gir bedre demping.

For et par uker siden klarte jeg ikke ta sideveis løft eller ligge på ryggen å løfte beinet strakt. Jeg klarte heller ikke å ta bekkenløft og strekke ut venstre bein i lufta. Men alle disse øvelsene klarer jeg nå. Jeg vet ikke hva som har skjedd i mellomtiden, men noe må ha skjedd! Fysioterapeuten min var så fornøyd at jeg klarte bekkenløft og løfte begge beina, at jeg fikk kake (var bursdagsfeiring på fysiokontoret denne dagen).

Og i tillegg til alle disse bevegelsen som jeg ikke har klart tidligere, klarer jeg nå å ha fulle dager med aktivitet. Ja, jeg får fortsatt vondt om kvelden, men jeg trenger ikke å ta smertestillende for å sovne. Jeg må vri meg en times tid, men jeg sovner og jeg sover hele natta :)

Men på en annen side er det fortsatt ett stykke å gå. Jeg ønsker å kunne gå uten å halte. Jeg ønsker å kunne gå uten å kjenne musklaturen vri seg i hofteregionen. Jeg ønsker å kunne gå lengre turer i skog og mark. Jeg ønsker å kunne sitte lengre ved pcèn å jobbe med masteroppgaven min. Jeg ønsker å kunne trene mer. Jeg ønsker å kunne sykle uten smerter. Jeg skulle ønske jeg ikke stivnet hver gang jeg stod stille  eller satt for lenge. Jeg ønsker å ha et aktivitetsnivå på lik linje med alle andre på min alder.

Jeg har fortsatt en del igjen av rehabiliteringsprosessen min, så jeg får bare fortsette å stå på, slik at jeg får levert masteroppgaven til jul og kan søke jobber neste år! :) Det gleder jeg meg til. I mellomtiden gleder jeg meg over de små tingene som skjer med kroppen min:)

En uke i varmen...

..har vært helt nydelig! Jeg har hatt minimalt med smerter.  Litt smerter om kvelden har jeg hatt, men ikke noe som ikke kunne kureres med paracet. Mye av grunnen til lite smerter har nok vært varmen:)

Det har også gått veldig fint å ligge på solsenger.  Har måttet bevege meg litt innimellom og var best å ligge på ryggen faktisk. Vanligvis er det best å ligge på magen,  men siden solsengene ikke kunne legges helt ned, så ble jeg ikke liggene rett. 

Har vært veldig fint å gå med krykker her også.  Veldig handicap vennlig.  Alle trapper er delt i to, trapper på den ene siden og flat på andre siden. Genialt :)

Jeg er nå 3 mnd post op.og jeg er jeg veldig glad jeg har klart å gjennomføre en sydentur:)

Jeg får også god service på flyplassene.  De beklaget på Gardermoen at de ikke hadde sett meg i sikkerhetskontroll køen.  Jeg kunne sikkert få lov til å gå i handicap køen:)

Nå skal jeg hjem til masteroppgaven min og leilighetsoppussing:)

Ferie:)

Jeg og krykkene har tatt ferie:)