Om meg

Bildet mitt
Jeg er ei jente på 26 år, som fikk diganosen Calve legg Perthes da jeg var 11 år. Jeg har hatt slitasje fra CLP og hofteleddsdysplasi. Jeg ble operert 18 mars 2013 på Ullevål. Operasjonen het periacetabulær osteotomi; de har brukket hofteskåla mi på tre steder og meislet den ut slik at hoftekula har fått mere tak rundt seg, så har de satt i to skruer. Bloggen følger hvordan det har vært å leve med denne sykdommen og hvordan livet blir etter operasjon.

11. november 2014

Timeavtale hos Ullevål 6 uker etter smertene kom...

Når det skjer noe uventet med en operert hoft e som ender med krykker og smertestillende skulle man tro at sykehuset kunne finne en rask time til meg. Men jeg har forståelse for fullbooking og tidspress oss ortopedene. Men det som irriterte meg mest var at OUS brukte over en uke på å bytte ut datasystemer, og uten datasystemet hadde ikke sykehuset anledning til å se når ortopeden hadde tid til og se meg. Hvis det ikke hadde vært for datasystem-trøbbel hadde jeg kanskje fått en tidligere time.. men det vil vi aldri få vite. Jeg er takknemlig for at jeg i det hele tatt fikk time før jul :P Men nå er ikke smertene like mye tilstede lengre. Jeg kjenner det fortsatt klikker og er ubehagelig, men de sekunderssmertene som gjorde meg redd får jeg sjeldnere og sjeldnere. Problemet mitt nå blir å fremkalle dette for å forklare legen hvordan dette har vært. Om jeg hadde fått time når dette pågikk ville dette vært mye enklere. Jeg har tatt et lydopptak av hofta når jeg går over stuegulvet hvor man tydelig hører kneppingen og klikkingen. Skikkelig ekkel lyd. Så jeg har i hvert fall noe beviser. For røngtenbildet jeg tok på lokalsykehuset vil jo ikke bli brukt til noe annet enn at det ligger i journalen min. Ullevål tar nye bilder uansett. Og tidligere har det vært problemer å ta med røngtenbilder på cd fra et sykehus til et annet. Men er verdt å prøve igjen kanskje siden de nå har samme datasystem? Jeg har i hvert ikke tid og lyst til å være i ro frem til timeavtalen om et par uker. Jeg har studier, og jobb jeg ønsker å delta på. Så jeg gjør som jeg alltid gjør stiller opp på forelsning med krykker og smertestillende og halter avgårde. Nå har heldigvis smertene slippet taket og jeg har tilnærmet normale dager. I begynnelsen var jeg redd kneppingen og klikkingen kunne gjør vondt verre og turte ikke å bevege meg mer enn nødvendig. Nå tar jeg det som det kommer. Virker ikke som det blir verre i hvert fall. Har til og med begynt å trene igjen og har kuttet ut krykkene! Så da lever jeg livet mitt som vanlig, og tilpasser meg ubehagelige klikkelyder i hofta... og så får jeg bare forklare situasjonen på Ullevål og ta det som det kommer :)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.