Trening; sunt, men smertefullt!

Jeg er ei jente som alltid har likt å være i aktivitet, og har hatt en generelt sunt forhold til terning og aktivitetet. Men etter at jeg merket at aktivitet også gir smerter, har jeg fått litt dobbelsidig forhold til trening. Jeg har lyst, men kroppen orker ikke - følelsen sitter sterkt. Når man får smerter av å gå til bussen, frister det ikke veldig å reise et sted for å trene. Men på en annen side er det veldig bra for hofta mi å trene styrke. Jeg har noe motivasjon for å trene, men det brytes veldig fort ned når jeg merker smertene.

Jeg gikk med to venninner til treningssenteret på campus for å kjøpe treningskort her om dagen. Å gå alle de trappene, og den bratte bakken opp til senteret på en sti igjennom skogen, ga utslag i kneet mitt når vi kom frem. (hoftelidelsen gir ikke bare smerter i hofteregionen, men også kne, legg og ryggen). Jeg må kanksje bare være enda mer disiplinert og motivere meg enda mer enn andre for å klare å dra på et treningssenter. Men nå har jeg kjøpt kortet, så nå kan jeg ikke lure meg unna. Har ingen god unnskyldning lengre.

Jeg trente for et par år siden på Elixia. Etter et par personlige trener timer fikk jeg merke at trening var gøy. Og jeg syntes det en stund. Men så dabbet det av igjen. Jeg har også trent et års tid hos fysioterapeut og lært noe om hvordan jeg kan trene styrke uten å belaste hofta for mye.

Jeg har kanksje ikke så godt forhold til treningsstudioer, jeg foretrekker å trene i naturen. Ta en sykkeltur, gå en tur i skogen med gåstaver, kjenne den friske lufta og alle luktene. Å sitte på en sykkel inne kan bli litt kjedelig. Og om vinteren kan jeg gå på ski. Men akkurat nå har jeg ikke ski her i Tromsø, så da får jeg presse meg til innetrening. Og jeg er sikker på at jeg og venninnene mine kan motivere hverandre til å trene! Det hjelper!