Snart 2 uker post op.

Nå har jeg snart vært her på Nimi i en uke. Pga påskeavvikling har der ikke vært så mye trening som jeg hadde håpet på. Men jeg har alle hjelpemidlee jeg trenger for å klare meg gjennom dagen her:) jeg har elektrisk seng så jeg kan heise meg opp i den vinkelen jeg trenger. Og jeg har gripetang og eget handicap bad:)

Jeg er veldig motivert for å trene, men jeg skjønner jo at det blir vanskelig med fysiske begrensninger. Har bare lært en øvelse av fysio, og den kan jeg både gjøre i senga, eller i slynga. Så er ikke så mye egentrening jeg får gjort utenom fysiotimene synes jeg.
Håper dette blir bedre i neste uke:)

I går var jeg hjemme siden det ikke var noe opplegg på nimi, og det var så deilig å komme hjem en tur. Jeg satt ute i påskesola med familien og grillet pølser til lunsj. Og det var så godt å se bikkja igjen:)

Ellers sliter jeg med å sove. Har tatt innsovningstabletter to kvelder men ønsker ikke å bruke dette hver kveld. Har gått tilbake på Nobligan smertestillende ettee to dage på bare paracet. Smertene er værst på morgen og kvelden. Ellers føler jeg meg stiv og ubevegelig, som er litt ubehagelig over lang tid. Skulle ønsker det løsnet og myknet til litt!

I helgen skal være hjemme hos familien. Håper det vil gå greit ift toalettbesøk uten doforhøyer og elektrisk seng! Så det blir spennende, men veldig koselig. Vi blir 6 eller 7 til bords på påskeaften og bikkja fyller 2 år :)

Nye utfordringer og fremskritt hver dag!!

Her går det unna i rockefart!

Idag tidlig tok de av kateteret og jeg måtte på do et par timer senere. Jeg kom meg over i dostolen med bare hjelp fra en sykepleier. Etterpå fikk jeg jeg en dusj og fikk vasket håret. Det var helt nydelig deilig!  Tilbake i ren seng. Så kom fysioterapeuten og vi gjorde noen øvelser i senga.

Jeg fikk også skiftet bandasjer på sårene etter dusjen..så jeg fikk tatt bilde av stingene.  De har brukt blå tråd :p

Nå noen timer senere kom jeg meg ut på sengekanten på egenhånd ( ved hjelp av stang over senga og tråden rundt høyre beinet). Så brukte jeg prekestolen på egenhånd helt frem til toalettet. Var veldig slitsomt,  men jeg klarte det. Og jeg klarte meg på egenhånd inne på toalettet.  Og jeg tuslet tilbake. Problemet er fortsatt at jeg ikke klarer løfte høyrefoten nok til å ta et steg,  så enten må en sykepleier løftet litt på foten, eller så må jeg krype fremover med tærne:p

Nå sitter jeg faktisk i en stol. Det var deilig med å skifte stilling littegranne.

Jeg sitter igjen med blandede følelser. Det er ubehagelig og litt vondt å bevege seg og jeg gruer meg litt hver gang.  Men samtidig gleder jeg meg til å flytte litt på meg, for jeg blir utrolig lei av å ligge stille på ryggen. Og det er deilig å kjenne å få tilbake følelsen i beina. Litt mer selvstendighet hver dag:)

Bilder fra sykehussengen

Endelig operert!!!

Beklager at det har tatt litt før jeg har blogget. Har ikke vært i form til å gjøre så mye før nå. De fleste av dere som følger meg regner jeg med at jeg også har på facebook. Har klart å oppdatere litt der også de siste dagene.  Men har prioritert familie de aller første dagene.

Nå er jg altså operert. Nå trur jeg på det! Operasjonen  tok ca 2 timer. Jeg fikk både smertestilende, væske og epudural før jg ble trillet inn på op.salen. der fikk jeg oksygen i en maske før jeg sovnet. Merket ikke en gang at jeg sovnet. Våknet ca kvart over elleve på postoperativ avd. Der fikk jeg masse smertestillende og påfyll av epudural.  Lå for det meste i en døs, men klarte å ringe hjem for å fortelle at jg var våken. Etter noen timer ble jeg sendt på sengepost.

Operasjonen har gått ut på å knekke hofteskåla mi på tre steder for å skru den sammen slik at den får bedre dekning over kulen med to skruer.

Første utfordring var at epuduralen fungerte mer i venstre enn i høyre, noe som ikke var så gunstig siden jeg trenger venstre til opptrening av høyre. Etter et par dager ble epu synket litt og litt og  ble ut i går.  Da fikk jeg tilbake førligheten i venstre ben.

Nå er jeg oppe å sitter på sengekanten flere ganger om dagen og kommer meg mer og mer opp på prekestolen. .

Planen er å reise på nimi på søndag.  Akkurat en uke etter op.

Men jeg vil veldig gjerne takke alle som har fulgt -og følger bloggen min, alle venner , bekjente og familie for utrolig god støtte,  oppmuntring og hilsninger.  Det setter jeg utrolig pris på.

Og ekstra stor takk til dere som har vært innom og besøkt meg på ullevål denne uken!  Glad i dere:)

Da er dagen her...

God morgen! Nå ligger jeg å venter på at sykepleieren skal komme. Blir trillet til operasjonssalen i 7 tida!  Ny blogg kommer med ny hofte; )

Sees:)

Riktig hofte?

Den teite legen skulle absolutt tegne pil på meg i dag, 3 dager før operasjonen.  Jeg vil jo anta at dette går bort i dusjen i løpet av helga, men det ville ikke legen høre på. Han måtte gjøre det nå. Jeg sa jeg kunne gjøre det selv på mandag. Det fikk jeg ikke lov til. Utrolig barnslig lege vil jeg si!

Ha! Nå har jeg skrubbet bort pila på låret mitt. Jeg skal bevise for legen at jeg hadde rett! Når han oppfører seg barnslig, gjør jeg det også :p

Gjentakelse!

Ja, nå er jeg tilbake på Ullevål sykehushotellet. Fikk ikke samme rom, men har samme utsikt over kirkegården... veldig oppmuntrende..Da jeg meldte meg i resepsjonen her på ortopedisk etasje så var det samme sykepleier som sist! Det var jo hyggelig. De var veldig snille med meg sist. Sykepleiere er utrolige, de er forståelsefulle og hjelpsomme. Det kan jeg dessverre ikke si om legene. Selvfølgelig ble jeg skuffet over noe denne gangen også.. Da legen kommer for å fortelle om operasjonen, kommer jo ikke kirurgen som skal operere meg men en annen. Da ble jeg litt krass og irritert. Og han fortalt meg veldig lite. Han bare lurte på om jeg hadde noen spørsmål.. Han var ikke forståelsesfull for situasjonen min, og jeg hater å måtte gjenta historien min om crp. Han skjønte at jeg var litt irritert, og sa at det var naturlig å være nervøs. Men jeg er ikke nervøs, ikke i det hele tatt. Mer skeptisk, irritert, og sliten av hele denne rundddansen.. Det forstod ikke denne legen. Han ble bare mer irritert på meg. Så han maste videre om hvor alvorlig denne operasjonen var og at det kunne være risikoer. Men han ville ikke si mer om hva slags risikoer. Jeg bare sa ja,dette vet jeg. ble fortalt dette i august. Jeg angrer litt nå på at jeg var så krass. Men jeg skjønner også at jeg piggenene mine ute. det er min måte å takle dette på.  Enten er jeg irritert, eller veldig redd , klarer ikke å finne en balanse. Vil heller være sint, enn følsom og på gråten når jeg møter legene. Heldigvis er sykepleierne veldig forståelsesfulle. de var jo her når jeg ble sendt hjem sist. De husker situasjonen min:)

Heligvis kan jeg reise hjem i helga. Jeg trenger ikke å være her:)
Vil heller være hos kjæresten min og bikkja!:)

Jeg må bare tilbake søndag kveld, for å vaske meg med antibac og tømme magen med stikkpiller! Ish :/

Pep-talk av to venninner i dag!:)

Var godt med en pep-talk med mine to nærmeste venninner i dag! Kjempe kos at de kom innom og tok en kaffe med meg! Fikk pratet litt om alt og ingenting! Det var godt etter å ha bare ha sittet inne hele uka i "bobla" mi med mine egne tanker!

Tusen takk, Marianne og Karen:)

Innleggelse nærmer seg med stormskritt..

Nå er det to dager til jeg legges inn, og det er ikke jeg selv om innbyr til å tenke så mye på dette. Som nevnt tidligere, så har jeg gått igjennom akkurat denne tiden tidligere, men alle andre rundt meg minner meg hele tiden på det, og spør hva jeg tenker.. Det er selvfølgelig forståelig at de spør og lurer, men jeg må ærlig svare at jeg ikke tenker så mye på det.. Jeg har ingen planer om at historien skal gjenta seg, så jeg vil ikke ha noen forventinger eller tanker om hva som kommer til å skje i helga, eller på mandag.. så mitt svar til alle dere der ute som lurer på hva jeg tenker: jeg tror ikke på at jeg kommer til å bli operert før jeg våkner av narkosen på mandagen og ser sårene på låret mitt !!!


Jeg er egentlig ganske rolig, selv om jeg drømmer om operasjonen om natta. Men dette gjorde jeg forrige gang også. Jeg har kjempet for dette så lenge nå, at jeg føler at jeg ikke har mer krefter til å tenke på det. Jeg er tappet for energi, og tålmodighet... vil bare ha det overstått nå.. Håper motivasjonen for trening kommer tilbake! Jeg er avhengig av den på Nimi.

Det som irriterer meg mest, er at alt dette styret rundt operasjonen har påvirket arbeidet mitt med masteroppgaven. I hodet mitt ønsker jeg å sitte å jobbe med den, og jeg kan se for meg en god arbeidsdag, men med en gang jeg setter meg ned, orker jeg ikke. Så jeg har litt dårlig samvittighet for masteroppgaven, men håper og tror at denne energien kommer tilbake etter operasjonen.


Også er jeg litt bekymret for at legen på ullevål ikke har lest dokumentasjonen som ble sendt inn av fastlegen min. Også er jeg spent på å høre om han er enig i at en reaktiv synovitt kan være årsaken til høy crp. Jeg skal forhøre meg med han ang skulderen min, siden fastlegen min ikke ville undersøke dette nærmere. Synes Ullevål aksepterte brevet fra fastlegen veldig raskt uten noen spørsmål! Jeg vil gjerne høres deres tilbakemelding på dette!!

Hvileuken

Har erklært den neste uken som hvileuke. Skal ta det med ro frem til innleggelse.

Starter uken med å kose meg på Hadelands glassverk i sola.

På søndag skal jeg feire to års dagen til hunden min, Destino :)

Neste uke har jeg ingen planer. Herlig:)

Operasjon nærmer seg!

Nå er det en uke til jeg legges inn på ullevål og jeg feirer med å pynte krykkene mine igjen. Denne gangen med blå teip med hvite stjerner.  Kanskje det er det jeg kommer til å se i narkosen. Har akkurat kommet hjem fra Tromsø en tur. Var litt vemodig å flytte derfra. Men jeg vet jeg møter jentene igjen.  De er helt fantastiske og jeg er så glad i de:)

Den neste uken skal jeg bare slappe av og forberede meg mentalt til operasjonen. Kanskje jeg bestiller massasje før operasjonen så kroppen får slappe av litt også.

Legger ved noen bilder av de nypyntede krykkene mine. På det ene bildet ser dere et bilde av mine foreldre i bakgrunnen:)