Ja, nå er jeg tilbake på Ullevål sykehushotellet. Fikk ikke samme rom, men har samme utsikt over kirkegården... veldig oppmuntrende..Da jeg meldte meg i resepsjonen her på ortopedisk etasje så var det samme sykepleier som sist! Det var jo hyggelig. De var veldig snille med meg sist. Sykepleiere er utrolige, de er forståelsefulle og hjelpsomme. Det kan jeg dessverre ikke si om legene. Selvfølgelig ble jeg skuffet over noe denne gangen også.. Da legen kommer for å fortelle om operasjonen, kommer jo ikke kirurgen som skal operere meg men en annen. Da ble jeg litt krass og irritert. Og han fortalt meg veldig lite. Han bare lurte på om jeg hadde noen spørsmål.. Han var ikke forståelsesfull for situasjonen min, og jeg hater å måtte gjenta historien min om crp. Han skjønte at jeg var litt irritert, og sa at det var naturlig å være nervøs. Men jeg er ikke nervøs, ikke i det hele tatt. Mer skeptisk, irritert, og sliten av hele denne rundddansen.. Det forstod ikke denne legen. Han ble bare mer irritert på meg. Så han maste videre om hvor alvorlig denne operasjonen var og at det kunne være risikoer. Men han ville ikke si mer om hva slags risikoer. Jeg bare sa ja,dette vet jeg. ble fortalt dette i august. Jeg angrer litt nå på at jeg var så krass. Men jeg skjønner også at jeg piggenene mine ute. det er min måte å takle dette på. Enten er jeg irritert, eller veldig redd , klarer ikke å finne en balanse. Vil heller være sint, enn følsom og på gråten når jeg møter legene. Heldigvis er sykepleierne veldig forståelsesfulle. de var jo her når jeg ble sendt hjem sist. De husker situasjonen min:)
Heligvis kan jeg reise hjem i helga. Jeg trenger ikke å være her:)
Vil heller være hos kjæresten min og bikkja!:)
Jeg må bare tilbake søndag kveld, for å vaske meg med antibac og tømme magen med stikkpiller! Ish :/
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.