Virkelighetssjokk!!!

I dag tidlig var det avreise til Ullevål for innleggelse. Jeg hadde pakket kvelden før, så alt var klart. Jeg og kjæresten min tok med oss frokosten i bilen og kjørte innover mot Oslo. I bilen forberdte vi spørsmål til legen for å kunne argumentere for at jeg burde få rehabilitering. Jeg var veldig rolig da vi fant sykehushotellet og ble sjekket inn. Ved innsjekk fikk jeg et informasjonsskriv og en kopp til urinprøve av en veldig hyggelig sykepleier. Sykehushotellrommet ser akkurat ut som et hotelrom. Fin utsikt over en gravlund og utover Oslo by. Sykepleieren kom tilbake og forklarte hva som skulle skje i helga og på mandag morgen ifht fasting, dusing, og lignende. Senere kom det en annen sykepleier å tok blodprøve av meg. Den første sykepleieren min skulle ringe Nimi og ordne booking for meg. Da ble jeg glad, men jeg tørte ikke å juble før jeg hadde fått det bekreftet. Noe jeg fikk noe senere! Så nå ska jeg på nimi etter sykehusoppholdet! Jippi:)

Før kjæresten min reiste tilbake til jobb fikk jeg et virkelighetssjokk. Jeg har ikke vært nervøs eller redd før i dag! Nå er virkelig dagen rett rundt hjørnet! Nå skjer det! Dette har jeg ventet på siden jeg var 12 år! Alt er egentlig litt surralistisk! Jeg har sommerfugler i magen nå! trur jeg skal takke ja til sovemedisin natt til mandag, for hvis ikke får jeg ikke sove. Jeg kommer til å ligge å grue meg og tenke på detaljene. 

Så gikk jeg ned for å spise lunsj. Der ble jeg tilbudt hjelp med å hente mat, siden jeg gikk på krykker. Men jeg ordnet meg selv. Men var veldig bra service og god variert mat! Akkurat som å bo på et hotell:)

Etter lunsj kom den ene legen som skal operere meg. Han fortalte om operasjonen og svarte på spørsmål. Opersjonen vil hovedsakelig gi meg betydelige mindre smerter, og beinlengdeforskjellen min vil minske med 0,5 cm. Hvis de under operasjonen ser om jeg blir stiv i beinet, vil de også gjøre lårbeinet mitt litt lengre, da dette er noe kort nå. Men dette må de avgjøre når jeg er på operasjonsbordet. Jeg stoler på at de tar den riktige avgjørelsen. Jeg har vel ikke noe valg. Risikoen for komplikasjoner var 1%, men de kan treffe en nerve som kan gi nummenhet i huden på låret. 50% av de ca 120  personene de har operert blir denne nummenheten borte, andre blir det vedvarende, men til å leve med. Bare 5 av disse 120 personene har fått hofteprotese i etterkant. Operasjonen min vil bety at jeg utsette giktsitasje med 20 år.

Nå venter jeg bare på anestesilegen. Så har jeg vel forhåpentligvis snart snakket med alle jeg skal snakke med i dag! Nå skal jeg nyte Oslo i helga med venner og familie! Før alvoret setter inn mandag morgen!

TAKK til alle som titter innom bloggen min! Det setter jeg pris på:)