I går gikk jeg min lengste tur hittil etter operasjonen. Det ble en topptur på nærmere 1 mil. Siste kneika opp til toppen var heftig. Men så lenge jeg tok et steg om gangen gikk det fremover. Det var en deilig følelse å komme på toppen. Men jeg visste samtidig at jeg bare var halvveis. Vi skulle jo ned og hjem igjen også
Veien ned ble en tillitstest mellom meg og høyre ben. Jeg har tidligere ikke kunne stole 100% på høyre hofte og ben fordi det ikke har vært sterkt nok. Nå måtte jeg konsentrere meg om å belaste begge beina likt.
Det beste med hele turen var å komme hjem og kjenne at jeg var sliten, men uten sprengende smerter:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.