Dag 1 med krykker

Min første dag med å bruke krykker. Planen er å teste om jeg får mindre smerter hvis jeg kan avbelaste hofta i hverdagen, slik at jeg får mer energi til å bruke på andre ting, som for eksempel trening. Denne uken blir både en test på hvor sterk jeg er i armene, og et lite innblikk i hvordan det blir etter operasjon. Min første utfordring var om jeg klarte å ikke bruke høyre benet i det hele tatt, eller om jeg skulle trå forsiktig på det, og bruke overkroppen til å holde meg oppe med krykken. Det  ble en litt blanding :P

Det første jeg oppdaget var at det tok myyye lengre tid å gå til bussen. Jeg beregnet de samme minuttene jeg alltid bruker til bussen, og fant fort ut at det tok mye lengre tid å gå med krykker. Jeg har skjønt at jeg må smøre meg med tålmodighet denne uken. "Heldigvis" var bussen forsinket, slik som de fleste bussene er for tiden i Tromsø. Det føltes krøkkete å gå inn på bussen med krykkene, så jeg bare tok de i hånden og gikk vanlig inn på bussen. Jeg kan jo gå, så av og til føltes det rart å gå på krykker. Vanligvis har jeg litt skyldfølelse for sitte på handikap plassen på bussen, siden det ikke synes at jeg har et handikap. Men nå som jeg kom med krykker var det selvfølglig fullt på handikap plassene, og jeg satte meg et annet sted, med krykkene i hånda!

Jeg kom på Lesehuset på campus og fortalte om min første opplevelse til mine venninner, og vi hadde det fryktelig morro med det. De holdt på i le seg i hjel når jeg fortalte hvordan jeg hadde gått på krykker til bussen, og tatt krykkene under armen og gått normalt inn på bussen! Jeg skjønner at det kan virke litt komisk. Men jeg må jo ta noen steg om gangen. Dette hadde selvfølglig ikke gått hvis jeg hadde vært nyoperert, men akkurat nå tar jeg noen normale steg innimellom når det passer seg. Senere diskuterte vi om jeg burde bruke to eller en krykke til og fra toalettet, og mellom stolen og kaffetrakteren, og vi fant vel ut at det ble litt krøkkete med to hele tiden, så jeg fikk lov til å bruke en innimellom på korte ruter! :P

Da jeg skulle være med to venninner til kaffebaren på campus, tok jeg med begge krykkene, men skjønte raskt at det kunne være vanskelig å bære kaffen min tilbake til lesehuset! Så jeg måtte ta den ene krykken under armen og bære kaffen i denne hånden ,og bruke den andre krykken til å støtte meg med. Jeg må finne måter å klare meg selv på.

Allerede når ser jeg flere utfordringer med å bruke krykker, og jeg innser at det er lurt å lære dette før operasjon. Det er en fordel hvis jeg har sterke armer slik at jeg lettere kan komme meg etter operasjon, og det er ett ekstra pluss hvis jeg får mindre smerter. Det blir spennende og se hvordan jeg føler meg utover uken..

Takk til Lesehusgjengen som tar meg med et smil, og ler med meg på denne reisen! :)