Ingen hofte skal bestemme over meg!!

Jeg er nå ute av dvalen... I perioder blir jeg så ufattelig lei å ha smerter, og ønsker bare å ligge og sove. Men etter en ukes tid, blir man lei og være i lite bevegelse også, så nå jeg er på beina igjen og leter frem "fuck hofta"- mentaliteten min, slik at jeg finner frem positiviteten og energien og lysten til å gjøre ting. Jeg holder ut lange dager på lesehuset, og jeg drar på cafe med venninner på kvelden. En kveld denne uken skulle jeg på cafe med noen venninner, og jeg hadde relativt vondt før jeg dro. Men etter et par øl og skravling la jeg ikke merke til smertene der og da.. det er deilig.. smertene kom selvfølgelig snikende når jeg gikk hjem igjen.. men akkurat der og da, når jeg konsentrerer meg om noe annet, så vender tankene vekk fra smertene. Det lille pusterommet lever jeg på! Øl er ikke løsningen, men å være sammen med andre, og tenke på andre ting, gjøre andre ting, avleder smertene!
Så selv om det er kjipt at jeg ikke vet når jeg får operasjon, er jeg nå klar for å holde motivasjonen oppe frem til når det enn måtte være. Nå har det jo vært en stor sak i media om ventelistetriksing, så håper det har påvirkning for min ventetid. Jeg vurderer å ringe ventelistekontoret og høre hvordan det ligger ann i løypa!