Om meg

Bildet mitt
Jeg er ei jente på 26 år, som fikk diganosen Calve legg Perthes da jeg var 11 år. Jeg har hatt slitasje fra CLP og hofteleddsdysplasi. Jeg ble operert 18 mars 2013 på Ullevål. Operasjonen het periacetabulær osteotomi; de har brukket hofteskåla mi på tre steder og meislet den ut slik at hoftekula har fått mere tak rundt seg, så har de satt i to skruer. Bloggen følger hvordan det har vært å leve med denne sykdommen og hvordan livet blir etter operasjon.

4. desember 2013

Hvordan blir det å komme tilbake til arbeidslivet?

Jeg har ikke vært i arbeid siden våren 2011 på grunn av hoftelidelsen og masterstudier. Nå nærmer masterstudiene seg slutten, og jeg er snart ett år post op.
Nå lurer jeg veldig på hvordan det blir å arbeide med "ny" hofte. Jeg visste hva jeg gikk til når jeg arbeidet før operasjon. Jeg kjente hofta mi etter så mange år med smerter. Jeg visste hva jeg tålte og ikke, og hvordan jeg skulle takle det.
Men nå etter operasjon, så har jeg ikke erfart å være i arbeidslivet enda, og jeg er spent på hvordan hofta mi vil takle det. Å være student er luksus. Jeg kan ta pauser når jeg vil, legge meg hvis jeg trenger det, stå og sitte omhverandre når jeg stivner og hvile når jeg trenger det, og gå tur når jeg trenger å bevege meg.

Det er ikke lengre noe problem å gå lengre turer. Jeg får ingen smerter av det lengre. Det er herlig. Men vi driver å pusser opp en leilighet nå, og da har jeg merket at jeg har brukt muskler jeg ikke har brukt før. Det var derfor jeg begynte å bekymre meg for arbeidslivet. Hvordan blir det med all den smågåingen mellom kontorer? vil jeg få en sittestillende jobb? eller en aktiv jobb? Vil jeg måtte bære tungt? eller bare flytte papirer? Vil det være bevegelser jeg ikke vil være vant med? Helt sikkert! Jeg ser for meg at jeg kommer til å være stiv og støl et par uker i den første jobben. Jeg har blandede følelser. Jeg gleder meg til å begynne å jobbe igjen, men er samtidig spent på alle hvordan musklene mine fungerer. Heldigvis er dette ikke kronisk, og stølheten vil gå over etterhvert. Dette er selvfølgelig ikke noe stor greie, men etter så mange år med smerter og dårlig hofte er jeg veldig spent på hvordan dette blir!

Jeg gleder meg! 


19. november 2013

8 måneder post op. :)

Nå er det 8 måneder siden operasjonen. Tiden flyr av sted.

Det har skjedd utrolig mye på disse 8 månedene. Som nevnt tidligere er smertene borte, og jeg sover godt om natten, og jeg tar ikke lenger smertestillende, så fremtiden ser lys ut.. Jeg kan merke litt verking i hofteleddet hvis jeg har gått på asfalt over lengre tid, og masse smågåing. Men turer i skog og mark går veldig fint. Det er utrolig deilig å kunne bevege på seg uten å være redd for smerter i etterkant, og ha energi til å fylle en hel dag. Jeg kan fortsatt bli noe stiv etter å ha sittet stille en time eller mer, men av og til går det også veldig bra..

Jeg går fortsatt til fysioterapi, og trener styrke. Jeg øker repitisjoner og vekt, og prøver stadig nye øvelser. Det er artig. For første gang i mitt liv er det faktisk litt artig å trene, nå som jeg får det til :)


30. september 2013

Det handler om tillit

I går gikk jeg min lengste tur hittil etter operasjonen. Det ble en topptur på nærmere 1 mil. Siste kneika opp til toppen var heftig. Men så lenge jeg tok et steg om gangen gikk det fremover. Det var en deilig følelse å komme på toppen. Men jeg visste samtidig at jeg bare var halvveis. Vi skulle jo ned og hjem igjen også

Veien ned ble en tillitstest mellom meg og høyre ben.  Jeg har tidligere ikke kunne stole 100% på høyre hofte og ben fordi det ikke har vært sterkt nok. Nå måtte jeg konsentrere meg om å belaste begge beina likt.

Det beste med hele turen var å komme hjem og kjenne at jeg var sliten,  men uten sprengende smerter:)

18. september 2013

I dag feirer jeg 6 mnd pos.op. !!!

Idag er det altså 6 måneder siden jeg ble operert. Det føles ut som en evighet når jeg sier 6 måneder, men samtidig føles det ut som det var i går.

Jeg husker fortsatt hvordan det var å våkne opp fra operasjonen, og beinet ikke fungerte. Jeg klarte så vidt å komme meg inn og ut av senga. Jeg husker ukene med krykker, hvordan jeg ikke kom meg rundt uten de, men samtidig var de utrolig irriterende og i veien.

Men hvis det ikke hadde vært for trening hos fysioterpeuten to ganger i uka, hadde jeg ikke vært der jeg er i dag. Jeg har fortsatt en litt rar gange, men det er smertefritt å gå. Jeg kan være aktiv hele dagen, uten å ta en hvildag dagen etterpå. Jeg kan sitte stille foran pcèn uten smerter. Noen ganger blir jeg stiv av å være i samme posisjon over lengre tid. Men det går over, og jeg vet det bare er stive muskler.

Vanskelig å si noe om jeg er der jeg burde være i forhold til tiden etter operasjon, siden det er individuelt. Men jeg har hatt stor fremgang. Sist i dag gjorde jeg en øvelse jeg ikke klarte for få uker siden. Så det skjer hele tiden forandringer og fremgang. Nå gjelder det å ikke stoppe! Jeg må fortsette å trene til jeg får så best mulig gange som mulig, og nok muskler til å ikke gå skjevt.

Plutselig skal jeg på 1 års kontroll. Det blir spennende:)

HURRA for 6 måneder !:)

4. september 2013

Usynlig lidelse...

Før operasjonen følte jeg at lidelsen min ikke syntes. De som kjenner meg, visste selvfølglige at jeg slet, men for utenforstående syntes det ikke at jeg hadde smerter. Noen kunne se at jeg haltet, men det var det. Jeg kunne på den tiden ha dårlig sammvittighet for at jeg satte meg på handicapplassene på bussen for eksempel. Men når jeg begynte med krykker, begynte plustelig helt ukjente folk å gi meg sitteplass på bussen hvis den var full, eller spørre om jeg trengte hjelp ned trapper, eller vike unna for å gi meg bedre plass. Jeg skjønner selvfølgelig at de ikke natrulig gjorde det når jeg ikke brukte krykker.

Men før og etter operasjonen, når jeg brukte krykker, og hadde handicapparkeringsskilt i bilen, følte jeg at handlingene mine var legitime. Men nå som jeg ikke bruker krykker lengre, er jeg ikke lengre synlig "syk". Jeg satte meg tilfeldigvis på en handicapplass på bussen her om dagen. Jeg oppdaget ikke at jeg satt på handicap før jeg hadde satt meg. I Tromsø er handicapplassene på bussen vanligvis de første 4-seterne, men her i Hønefoss, var det tydeligvis setene bak 4-seterne. Det var ingen andre på bussen som virket som de trengte disse plassen, så jeg ble sittende. Jeg argumenterte i hodet mitt hele bussturen om jeg hadde rett til å sitte der eller ikke. Jeg hadde gått mye i byen den dagen, og var sliten og det verket. Det var flere ledige seter i nærheten av bussdøra, så jeg måtte ikke sitte akkurat der. Men siden jeg oppdaget handicapskiltet etter at jeg hadde satt meg, og det var ingen eldre mennesker eller andre handicapede å se på bussen, følte jeg det var greit å sette meg der. Men jeg ble hele tiden dratt mellom å ha dårlig sammvittighet for å sitte på handicapsetet, når jeg ikke er så handicapet som jeg var for noen få måneder siden, og ren samvittighet, for at jeg faktisk haltet og hadde vondt, og er bare 5 mnd post.op.

Hvis jeg har tilgang på bil og bruker handicapskiltet mitt på handicapparkeringer, og går ut av bilen, uten krykker eller andre hjelpemidler, føler jeg folk ser rart på meg. Men jeg har jo min fulle rett. Hvis jeg får gå kortere avstander til steder jeg skal, kan jeg slippe unna smertene som kommer ved å gå lengre avstander, særlig på asfalt.

Jeg er ikke lenger synlig funksjonsnedsatt,  og føler jeg må rettferdigjøre noen av valgene jeg tar i hverdagen.

Lysken verker!

Jeg synes treningen har gått veldig bra den siste måneden, men i forrige uke begynte det å gjøre vondt i lyskeområde når jeg gikk tur med bikkja. Jeg har merket det flere ganger. Det gjør så vondt og beinet mitt svikter og jeg halter igjen. Dette irriterer meg, siden alt annet har gått så bra.. Rart hvordan litt smerte kan være så irriterende etter så mange år med mye verre smerter. Jeg har nesten glemt litt hvordan det var å ha smerter hele tiden.. Jeg begynner fort å halte hvis jeg går mer enn 10 min på asfalt.. særlig turer til byen for å gjøre ærend og når jeg ikke har bil , er ikke gøy.

Men dette kan jeg heldigvis gjøre noe med. Jeg nevnte smertene for fysioterapeuten min, og vi skal nå arbeide med musklaturen på innsiden av lårene. Pluss at jeg må være flink til å strekke ut. Så selv om det verker og er vondt når beinet svikter, så kan det gjøres noe med. Detter er ikke noe jeg må gå med resten av livet. Så jeg skal komme meg over denne lille humpen i veien mot en bedre hoftemusklatur:)

29. august 2013

Min nye venn - BOSU ballen!

Åh, for en fantastisk treningvenn, han BOSU! :p Fysioterapeuten min liker å teste grensene mine, og jeg får skikkelig kjørt meg på fysiotimene mine. Når fysioterapeuten min virkelig vil gjøre det vanskelig for meg, tas BOSU ballen frem. Jeg synes jeg hører BOSU ler onskapsfullt! :p Selv om det er vanskelig å gjøre øvelser på BOSU ballen, styrker han stabilitetet i hofta mi, og det trenger jeg!

Det er slike timer som gjør at fysioterpeuten min trenger ros! Jeg får akkurat det jeg og hofta mi fortjener!
Hadde det ikke vært for slike fysioterapitreninger, hadde jeg ikke blitt bedre i hofta! :) Så selv om det er jævlig der og da, så er det akkurat det hofta og jeg behøver! :)

Takk, BOSU-ball for at du er der når jeg trenger deg:)

27. august 2013

Fyverkeri i hofteleddet!

I går gikk jeg ca 5 km tur i skogen. Brukte 1t og 12 min. Veldig fornøyd. Men rett før jeg var rundt husveggen hjemme smalt det til i lysken/hofteleddområdet. Det gikk raskt over, men fikk 2-3 støt som ikke var noe godt. Jeg slet med å tråkke foten ned på bakken, men var heldigvis ikke mange meter hjem til døra.

Da jeg stod opp i dagtidlig følte jeg meg fin igjen, men halvveis på tur med bikkja samme morgen fikk jeg de samme smertene igjen. Jeg reiste direkte til fysiotrening etter dette. Jeg var redd jeg ikke fikk gjort noen øvelser, men det gikk overraskende bra. Siden jeg er avhengig av buss, og jeg måtte innom butikken, hoppet jeg av bussen litt bortenfor butikken. Det gikk helt fint å gå til butikk, var ingen oppover eller nedover her. Men da jeg skulle hjem fra butikken, med en pose i hånda, begynte jeg å merke smertene igjen. I tillegg var det sikkert ikke lurt av meg å gå så mye på asfalt dagen etter en lang tur. Jeg fikk heldigvis farfar til å plukke meg opp, så jeg kom meg trygt hjem.

Jeg fikk i hvert fall testet noen grenser i dag.. Ikke gå tur på asfalt etter langtur i skogen dagen før! :)

Fyverkeriet i hofteleddet har roet seg, men jeg er litt gele i det beinet i dag. Beste oppskriften da er å ta det med ro og få strekket ut hofteleddet godt..


13. august 2013

Fysioterapitreningen er gang igjen etter ferien!

DA er jeg endelig tilbake i rutine med fysiotrening, og egentrening. Jeg har prøvd å trene i ferien også, men har ikke blitt like mye styrketrening som det pleier. Ikke har jeg de aktuelle treningsapparatene som jeg har tilgang på hos fysioterapeuten hjemme heller. Men jeg har gått masse turer med bikkja. Jeg har gått mest tur i skogen, der underlaget er noe mykere enn asfalten, men jeg har prøvd meg på asfalt turer også. Ikke like ideelt å bruke gåstaver på asfalt, men det er flott å bruke i skogen.

Det var deilig å trene hos fysioterapeuten i dag. Jeg svettet skikkelig, og fikk kjenne på styrken i beinet igjen. Jeg har kommet langt på disse månedene; fra å ikke kunne løfte beinet, til å nå gjøre øvelser med 3-4 kg ekstra belastning. Men jeg har fortsatt en vei å gå. Musklene i høyre hofte bør være noe sterkere enn venstre hvis jeg skal slippe haltingen, så det er bare å holde motet oppe og øke belastningen hver uke.

Jeg er forsatt ganske stiv i bekkenet, selv om jeg tøyer ut hver dag. Det er tungt å løftet beinet for å kle på seg, og jeg bruker fortsatt mye kraft for å komme meg opp og ned trappa. Jeg merker at jeg fortsatt har noen utfordringer i hverdagen, så det bør gi meg motivasjon til å trene enda mer!

Forhåpentligvis blir hverdagen lettere jo sterkere jeg blir i beinet :)

30. juli 2013

4 måneders kontroll på Ullevål 16 juli

Kontrollen på Ullevål gikk bra. Røngtenbildene mine viser at bruddene gror fint. Legen virket fornøyd, men jeg må fortsette å trene masse, for svikter fortsatt litt på høyre side når jeg går. Musklaturen på utsiden av høyre hofte, "armslaget" mit er kortere enn venstre og trenger da å bli faktisk sterkere enn venstre for at jeg ikke skal halte.. så beskjeden var å fortsette å trene sidebøy!

Jeg har prøvd å lagt ut dette blogginnlegget tidligere med bilde, men det har ikke fungert, så jeg får legge ut bilde senere..

Kommer sterkere tilbake etter ferien:)

4. juli 2013

Støl for alle første gang etter operasjonen!

Fysioterapeuten presser meg hardere og hardere for hver uke, og denne uka greide vi til og med å gjøre meg støl i låra! Jeg har tidligere bare hatt verking i musklaturen etter trening, men aldri vært ordentlig støl!  Jeg antar at årsaken er knebøy med vekter og knebøy på bosuballen. I tillegg jeg gikk en lengre tur her en dag, med oppover og nedover bakker.

Det er deilig å kjenne en annen følelse i beina enn bare verking. Stølhet er et veldig godt tegn! Og er en mye bedre "smerte" enn verking og stikking!

Så jeg nyter stølheten og gleder meg til neste fysio-trening:)

28. juni 2013

små forandringer gjør store underverker :)

Jeg synes selv at det står ganske stille, men når jeg tenker meg om, ser jeg jo at jeg klarer mer og mer hver uke. Jeg har sluttet å bruke krykker inne i huset og på korte turer. Men når jeg skal til byen å handle eller gå lengre avstander må jeg bruke de. Men jeg kan øke avstanden mer og mer for hver uke som går. Det er artig å se.

Jeg tok min første ordentlig gåtur i skogen med bikkja forrige helg. Jeg valgte å bruke gåstaver istedenfor krykker i skogen, og jeg gikk 1 km totalt. Jeg var sliten og kjente godt at jeg hadde brukt musklaturen i hofta og beinet mitt. I tillegg var det oppoverbakke og nedoverbakker. I nedoverbakkene måtte jeg ta museskritt og konsentrere meg for å gå riktig. Jeg hadde nok ikke klart å gå så langt på asfalten. Det myke underlaget i skogen gir bedre demping.

For et par uker siden klarte jeg ikke ta sideveis løft eller ligge på ryggen å løfte beinet strakt. Jeg klarte heller ikke å ta bekkenløft og strekke ut venstre bein i lufta. Men alle disse øvelsene klarer jeg nå. Jeg vet ikke hva som har skjedd i mellomtiden, men noe må ha skjedd! Fysioterapeuten min var så fornøyd at jeg klarte bekkenløft og løfte begge beina, at jeg fikk kake (var bursdagsfeiring på fysiokontoret denne dagen).

Og i tillegg til alle disse bevegelsen som jeg ikke har klart tidligere, klarer jeg nå å ha fulle dager med aktivitet. Ja, jeg får fortsatt vondt om kvelden, men jeg trenger ikke å ta smertestillende for å sovne. Jeg må vri meg en times tid, men jeg sovner og jeg sover hele natta :)

Men på en annen side er det fortsatt ett stykke å gå. Jeg ønsker å kunne gå uten å halte. Jeg ønsker å kunne gå uten å kjenne musklaturen vri seg i hofteregionen. Jeg ønsker å kunne gå lengre turer i skog og mark. Jeg ønsker å kunne sitte lengre ved pcèn å jobbe med masteroppgaven min. Jeg ønsker å kunne trene mer. Jeg ønsker å kunne sykle uten smerter. Jeg skulle ønske jeg ikke stivnet hver gang jeg stod stille  eller satt for lenge. Jeg ønsker å ha et aktivitetsnivå på lik linje med alle andre på min alder.

Jeg har fortsatt en del igjen av rehabiliteringsprosessen min, så jeg får bare fortsette å stå på, slik at jeg får levert masteroppgaven til jul og kan søke jobber neste år! :) Det gleder jeg meg til. I mellomtiden gleder jeg meg over de små tingene som skjer med kroppen min:)





15. juni 2013

En uke i varmen...

..har vært helt nydelig! Jeg har hatt minimalt med smerter.  Litt smerter om kvelden har jeg hatt, men ikke noe som ikke kunne kureres med paracet. Mye av grunnen til lite smerter har nok vært varmen:)

Det har også gått veldig fint å ligge på solsenger.  Har måttet bevege meg litt innimellom og var best å ligge på ryggen faktisk. Vanligvis er det best å ligge på magen,  men siden solsengene ikke kunne legges helt ned, så ble jeg ikke liggene rett. 

Har vært veldig fint å gå med krykker her også.  Veldig handicap vennlig.  Alle trapper er delt i to, trapper på den ene siden og flat på andre siden. Genialt :)

Jeg er nå 3 mnd post op.og jeg er jeg veldig glad jeg har klart å gjennomføre en sydentur:)

Jeg får også god service på flyplassene.  De beklaget på Gardermoen at de ikke hadde sett meg i sikkerhetskontroll køen.  Jeg kunne sikkert få lov til å gå i handicap køen:)

Nå skal jeg hjem til masteroppgaven min og leilighetsoppussing:)

30. mai 2013

Tilbake til start!

Treningsfokuset om dagen er å lære bort uvanen min når jeg går. Jeg har selvfølgelig dårlig musklatur rundt hoften til at jeg skal klare å gå riktig, men samtidig har jeg nok dratt med meg en uvane fra de alle årene jeg har gått å haltet. Når jeg trår med full belastning på operert ben for å kunne forflytte venstre ben, legger jeg meg ekstra over til høyre siden, og jeg får en knekk til høyre. Dette øver jeg nå på å unngå. Selv om jeg bruker all min energi og makt for å unngå dette, er det nesten umulig, men nåe jeg konsentrerer meg klarer jeg det litt bedr for hver uke. Idag kunne fysioterapeuten se en bedring på hvordan jeg gikk. Det er ålright med slike tilbakemeldinger. Da øker motivasjonen. Nå har jeg også begynt å tenke på hvordan jeg går hjemme og fokuserer ekstra når jeg går uten krykker. Men jeg trenger fortsatt litt støtte slik at jeg ikke skal overkompensere til høyre.

Fysioterapeuten min sammenlignet meg med babyer som lærer å krabbe i dag. Babyer skyver seg fremover istedet for å krabbe før de lærer å krabbe, fordi det selvfølgelig går raskere på den måten. På samme måte kan en si at jeg har lagt til meg en gange som gjør at jeg kommer raskere frem, og denne gangen har blitt min naturlige måte å gå på. Dette gjorde jeg automatisk pga smertene og ubehaget i hofteregionen, og dette har jeg gjort i mange år!  Det blir ikke lett å legge vekk en gange jeg har hatt i 15 år! Men jeg skal jaggu prøve så godt jeg kan! :)

Det er motiverende å se at jeg kan legge mer vekt på beinet når jeg trener hos fysioterapeuten og at jeg klarer andre øvelser, eller at jeg orker flere repitisjoner. Det er gøy når fysioterapeuten varierer øvelsene og forteller at det er bedring fra forrige uke. Det gjør meg glad og veldig klar for å trene bort uvaner og bygge muskler jeg aldri har hatt tidligere:)




18. mai 2013

5 KM!

Idag gikk jeg over 5 km på krykker. Det gikk overraskende bra! Turen gikk hovedsakelig gjennom skogen på en skogsvei som var veldig fin. Jeg hadde ikke klart å gå så langt på asfalt.. men i skogen er det mykere underlag, og jeg hadde gode sko. Jeg tøyde ut ordentlig etter turen, og har ikke hatt noe mer vondt i dag enn andre dager. Så jeg er veldig fornøyd med å ha klart det!

Det er deilig å kjenne at jeg kan bruke musklaturen i beinet igjen. Men jeg har fortsatt en del muskler å bygge opp! Men det skjer noe gradvis nå... jeg har også begynt å trene med ekstra vekt på beinet hos fysioterapeuten nå, det er veldig spennende.

Nå gleder jeg meg til jeg kan begynne å sykle ute også. Jeg klarer stadig mer, og det er veldig motiverende. Det hjelper siden jeg er så utålmodig og ivrig.

Håper alle mine følgere har hatt en flott 17 mai og en fin Pinsehelg:)

30. april 2013

6 ukers kontroll

Da er 6 ukers kontroll gjennomført. Tok nye røntgen bilder og fikk snakke med en ukjent lege! Kirurgen min var selvfølgelig ikke tilgjengelig.  Men men.. legen sa at alt så fint ut. Fortsatt en vridning (innadrotasjonen trur jeg) jeg er ganske stiv i men ellers bra. Nå er det bare å begynne å belaste mer og mer gradvis..Jeg har jo småbegynt å belaste mer alledere.. merker at jeg får mere vondt når jeg belaster mer, så jeg må bli bedre på om ikke ta helt av.. dette må gå gradvis, så jeg må ikke være for ivrig. Kjenner jeg meg selv rett kan det bli vanskelig. Det er så mye jeg ønsker å gjøre som blir vanskelig med krykker.. gjør i stand drivhuset til planting, kjøre trillebåra i hagen, rake, plante nye blomster (prøver meg på prosjekt i hagen i år.. siden mamma ikke er her lengre, så kan jo jeg ta meg av det). 

Det går for så vidt fint å jobbe med masteren, å sitte går greit, men ikke så lenge at jeg blir stiv. Det er dette som burde være hovedprioriteringen min, men er så lett å finne på andre ting. Blant annet prøver å jeg å gå lengre og lengre turer med bikkja. Det er ikke så enkelt å gå tur langs veien, for da må jeg holde båndet og krykkene samtidig. Men i skogen og på jordet går det veldig fint å tusle! I tillegg prøver jeg selvfølgelig å ha minst en treningsøkt om dagen, enten det er tur, sykling eller styrkeøvelser.


Ny kontroll om 6 uker igjen:)Legen mente at det burde være lettere å se om det var grodd ved  neste kontroll. Han skrev også opp at jeg ønsket å treffe kirurglegen min. Så jeg får bare krysse fingrene for at jeg får min egen lege neste gang. Legger ved 6 ukers røngten bildene..Man ser i hvert fall det ene bruddet her, de andre to ligger på en måte på baksiden. Ganske stor forskjell fortsatt på de to hoftene, men det kjennes bedre ut allerede:)

20. april 2013

Fornøyd med meg selv!:)

Idag har jeg vært aktiv i hele dag. Veldig stolt over alt jeg har klart i dag.

Jeg har jobbet med masteroppgaven min, gått tur med bikkja nedover veien, tuslet rundt i hagen med bikkja, skiftet sengetøy og tatt kneløft i alle trapper jeg har gått i :)

På nimi sa jeg at mitt langsiktige mål skulle være å gå tur med bikkja. Selv om jeg går med krykker og han i line, klarer jeg fint å gå små turer med han. Nå må jeg bare øke lengden for hver gang! 

Trur jeg må finne ett nytt langsiktig mål... hmmm.. at jeg skal sykle til og fra byen i sommer... eller at jeg skal kunne løpe neste sommer. . Hmmm... kanskje begge:)

Flott å kjenne at våren kommer i dag. Da øke motivasjonen min til å være aktiv:)

5 uker post op.

På mandag er jeg 5 uker post op. Sårene begynner å bli veldig fine! 

Gleden er stor når ei venninne henter meg og vi drar til ei anna venninne for å drikke kaffe sammen. Det var ukas store høydepunkt :)

Resten av uken er jeg hjemme med bikkja og løser hverdagslige gjøremål med krykker. Og selvfølgelig prøver jeg og trene innimellom.  Men kan bli litt kjedelig av og til.

16. april 2013

Trening uten belastning!

Her er min nye treningsplass! Her gjør jeg både styrkeøvelser og sykling. Ca 30-40 minutter hver dag:)

Itillegg går jeg opp og ned trappa noen ganger i løpet av dagen som også kan sees på som trening:)

Gleder meg til jeg kan begynne å belaste beinet med mer enn 20 kg:)

14. april 2013

Nypyntede krykker:)

Etter noen uker på sykehus og rehabilitering har stjerneteipen på krykkene blitt slitte. Så nå har jeg teipet på nytt:)

13. april 2013

Nesten 4 uker post op.

På mandag er jeg 4 uker post op. Jeg har vært hjemme siden tirsdag. Og hver dag går ting litt lettere. Sover fortsatt dårlig og tar innsovningstabletter innimellom.

Har tatt av bandasjen nå, først var jeg redd bukse glidelås og sømmer skulle irritere såret. Men det går veldig fint.  Litt skorpe og tørr hud, ellers ser sårene fine ut:)

Trener litt hver dag hjemme.  Har også begynt å gå til egen fysioterapeut. Har spinningsykkel hjemme som jeg har fått plassert foran tv'en. Da kan jeg sykle lenge, glemmer tiden når jeg ser på tv:)

Prøver å ha så normale dager som mulig. Men trengee fortsatt skyss hvis jeg skal noe. Og trenger fortsatt en del hvile.

4. april 2013

Her bor jeg: NIMI Helgelandsmoen

Sliter med å sove...!

Sist jeg hadde en god natt søvn var når jeg var hjemme forrige helg og sov i min egen seng...

Sover skikkelig dårlig her på nimi dessverre. Jeg kan sovne på kvelden, men våkner alltid i ca 3 tida og da er jeg våken resten av natta.  Blir trøtt igjen på morrakvisten, men da må jeg stå opp for å få i meg frokost.

Idag valgte jeg å ligge i senga lengre. . Sykepleier kom å sjekket meg i 8 tida.. jeg forklarte situasjonen og hun kom tilbake med en gelepute som jeg skal ligge med under hofteområde for at det skal bli mykere. Hun mente jeg også burde snakke med sykepleier/lege om noe sterkere sovemedisin så jeg i hvert fall fikk en god natts søvn.

Jeg klarer å holde meg våken på dagen selv om jeg har sovet lite. Men etter flere dager med lite søvn får jeg ikke energi til å trene . Og det er litt dumt! 

Ellers trives jeg veldig godt på Nimi.. veldig bra apparat som tar vare på oss, både sykepleiere, leger og fysioterapeuter....de passer på at vi får nok hvile og mat itillegg  til trening. 

Selv om jeg føler meg bedre smertemessig er det nå stivheten som irriterer meg mest. Pluss at jeg overbelaster venstre delen av ryggen pga belastningsrestriksjonen på 20 kg på operert ben. Så jeg får en deilig muskelknute bak skulderbladet.

Jeg sliter fortsatt litt med å få på sko og sokk på høyre ben, men jeg klarer det med sokkepåtrekkeren :) og man utvikler egne teknikker!

Jeg skal være her på Nimi til tirsdag 9 april:)

2. april 2013

Positive nyheter!

Blodprosenten på vei oppover fra 9 til 11, 3.  Den skal være mellom 11 og 15. Så dette er bra:)

Crp på vei nedover fra 73 til 39 :)  den bør  ligge under 50 på dette tidspunktet.  Er frisk når den ligger under 5. Så det går i riktig retning...

Idag har jeg også tatt ut stingene og fått ny bandasje:)

29. mars 2013

Snart 2 uker post op.

Nå har jeg snart vært her på Nimi i en uke. Pga påskeavvikling har der ikke vært så mye trening som jeg hadde håpet på. Men jeg har alle hjelpemidlee jeg trenger for å klare meg gjennom dagen her:) jeg har elektrisk seng så jeg kan heise meg opp i den vinkelen jeg trenger. Og jeg har gripetang og eget handicap bad:)

Jeg er veldig motivert for å trene, men jeg skjønner jo at det blir vanskelig med fysiske begrensninger. Har bare lært en øvelse av fysio, og den kan jeg både gjøre i senga, eller i slynga. Så er ikke så mye egentrening jeg får gjort utenom fysiotimene synes jeg.
Håper dette blir bedre i neste uke:)

I går var jeg hjemme siden det ikke var noe opplegg på nimi, og det var så deilig å komme hjem en tur. Jeg satt ute i påskesola med familien og grillet pølser til lunsj. Og det var så godt å se bikkja igjen:)

Ellers sliter jeg med å sove. Har tatt innsovningstabletter to kvelder men ønsker ikke å bruke dette hver kveld. Har gått tilbake på Nobligan smertestillende ettee to dage på bare paracet. Smertene er værst på morgen og kvelden. Ellers føler jeg meg stiv og ubevegelig, som er litt ubehagelig over lang tid. Skulle ønsker det løsnet og myknet til litt!

I helgen skal være hjemme hos familien. Håper det vil gå greit ift toalettbesøk uten doforhøyer og elektrisk seng! Så det blir spennende, men veldig koselig. Vi blir 6 eller 7 til bords på påskeaften og bikkja fyller 2 år :)

23. mars 2013

Nye utfordringer og fremskritt hver dag!!

Her går det unna i rockefart!

Idag tidlig tok de av kateteret og jeg måtte på do et par timer senere. Jeg kom meg over i dostolen med bare hjelp fra en sykepleier. Etterpå fikk jeg jeg en dusj og fikk vasket håret. Det var helt nydelig deilig!  Tilbake i ren seng. Så kom fysioterapeuten og vi gjorde noen øvelser i senga.

Jeg fikk også skiftet bandasjer på sårene etter dusjen..så jeg fikk tatt bilde av stingene.  De har brukt blå tråd :p

Nå noen timer senere kom jeg meg ut på sengekanten på egenhånd ( ved hjelp av stang over senga og tråden rundt høyre beinet). Så brukte jeg prekestolen på egenhånd helt frem til toalettet. Var veldig slitsomt,  men jeg klarte det. Og jeg klarte meg på egenhånd inne på toalettet.  Og jeg tuslet tilbake. Problemet er fortsatt at jeg ikke klarer løfte høyrefoten nok til å ta et steg,  så enten må en sykepleier løftet litt på foten, eller så må jeg krype fremover med tærne:p

Nå sitter jeg faktisk i en stol. Det var deilig med å skifte stilling littegranne.

Jeg sitter igjen med blandede følelser. Det er ubehagelig og litt vondt å bevege seg og jeg gruer meg litt hver gang.  Men samtidig gleder jeg meg til å flytte litt på meg, for jeg blir utrolig lei av å ligge stille på ryggen. Og det er deilig å kjenne å få tilbake følelsen i beina. Litt mer selvstendighet hver dag:)

Bilder fra sykehussengen